Fjøsnissens Fjaseri
Dompapen synger, heipipen nynner
Dompapen synger, kjøttmeisen nynner
Fjøsnissen fjaser, mens kristne knaser
Bonden han skjelver, Gardruden gneldrer
Ikke slipp inn sånt pakk på min gård, sann!
Dompapen synger, heipipen nynner
Det var en gang i Fjøsnissens land
inn kom kristne mann, Tuftekallen ble forbannet sann!
Jagde alle og en ut på tynne grein. Trampa med sitt bein, greina knakk og alle sammen falt
Nedover min sann, ut i Nøkkens vann. Nøkken dukke opp han jafser i seg alle sammen
Fjøsnissen, tar seg en dans, svinger sin svans
Fjøsnissen, henter sin mat, tømmer sitt fat
Fjøsnissen, han blir ei vred, han holder fred
Fjøsnissen, Men blir han glemt da blir det bråk
På sin storgård, har Fjøsnissen får, kveg og kyllinglår og masse griser hest og høner
Han har ofte fest og da blir det blest. Alle drikke mest, alle gamle kjenninger er der
I sånn lystig lag fins ei morgendag. Fjøsnissens behag smitter alt og alle sammen sann
Fjøsnissen, tar seg en dans, svinger sin svans
Fjøsnissen, henter sin mat, tømmer sitt fat
Fjøsnissen, han blir ei vred, han holder fred
Fjøsnissen, Men blir han glemt da blir det bråk
Som et vindpust i fra nord.
Her bliver vi revet med alle mann på den eventyrlige reisen fra lokal bris til internasjonal storm.
Ja, det er ingen tvil i Ola Nordmanns hjerte; Joik har større kraft enn krutt!
Dompapen synger, heipipen nynner
Dompapen synger, kjøttmeisen nynner
Fjøsnissen fjaser, mens kristne knaser
Bonden han skjelver, Gardruden gneldrer
Ikke slepp inn sånt pakk på min gård
Fjøsnissen, tar seg en dans, svinger sin svans
Fjøsnissen, henter sin mat, tømmer sitt fat
Fjøsnissen, han blir ei vred, han holder fred
Fjøsnissen, Men blir han glemt da blir det bråk