Du lille Bastian

I et evig verdensrom
Venter mang en mulig pode
På at noen skal si kom
Vær velkommen til vår klode
Det vi burde visst alt om
Vi kan nesten ikke tro det
For du lyser mot oss som
Om du var jord og himmel skapt i en

Du lille Bastian
Ligger i en kurv og sover
Din søte blund
Men om en stund
Er denne blunden over
Du lille Bastian
Livet er en lek med roser
Først tornestikk
Så jenteblikk
Så et eget barn som koser
Du blunder slik
Men våkner med et skrik

Du lille Bastian
Sover med en hånd bak øret
En lubben hånd
Den hviler sånn
Men den får vel nok å gjøre
For du skal bli en mann
Og du kan komme ut og kjøre
Velger du gå
Eller å slå
Lar du deg lett forføre
Så lite som vi vet
Om din personlighet
Selv i livets maskespill
Vet vi en ting innerst inne
At vi alltid har vært til
Og at vi aldri vil forsvinne