Endelig
ENDELIG
Hon så han fort og tenkte straks:
Hmm! Det må eg si
De kom i prat, og hvilken flaks
Han var jo just blitt fri - endelig
Hon som var blitt immun mot menn,
kunne elske igjen,
så de møttes hver gang de var fri,
og ville ta og gi - uendelig
Men så en dag på jobb fikk hon en mail
om at deres forhold kanskje ble litt feil
Det fantes en gammel flamme, og hon va steil
Det var synd, men sant:
Det va hon andre som vant
Han ble en sorg som ikkje forsvant,
men noe bandt,
så hon skrev til han etter et år:
Så lykken blekkje vår,
ikkje sant?
Men han sa:
Eg har store mentale sår,
og først no ser eg de
Ja, endelig
Han hadde trodd på den andres kjærlighet,
men hon va et monster av uærlighet
Han sa: Eg e knust, men det eg særlig vet,
e at min feil va at eg
ga avkall på deg!
Han kom til hon, og nesten ødelagt,
og hon lot han bli,
for når alle ord var sagt,
måtte det jo bli de
uavvendelig,
og de e lykkelig,
uendelig