Endelig

ENDELIG

Hon så han fort og tenkte straks:

Hmm! Det må eg si

De kom i prat, og hvilken flaks

Han var jo just blitt fri - endelig

Hon som var blitt immun mot menn,

kunne elske igjen,

så de møttes hver gang de var fri,

og ville ta og gi - uendelig

Men så en dag på jobb fikk hon en mail

om at deres forhold kanskje ble litt feil

Det fantes en gammel flamme, og hon va steil

Det var synd, men sant:

Det va hon andre som vant

Han ble en sorg som ikkje forsvant,

men noe bandt, 

så hon skrev til han etter et år:

Så lykken blekkje vår,
 ikkje sant?

Men han sa:
Eg har store mentale sår,

og først no ser eg de

Ja, endelig

Han hadde trodd på den andres kjærlighet,

men hon va et monster av uærlighet

Han sa: Eg e knust, men det eg særlig vet,

e at min feil va at eg

ga avkall på deg!

Han kom til hon, og nesten ødelagt,

og hon lot han bli,

for når alle ord var sagt,

måtte det jo bli de 

uavvendelig,

og de e lykkelig,

uendelig