Skogenes sang

Den toner så sorgsamt på myr og mo: skogenes sang
Og teksten står skrevet med kveldsgull og glo
Der sola bak åsen i vest gikk til ro
Over de øde vidder

Jeg stanser og lyer. Jeg hører en røst: skogenes sang
Et skjelvende fløyt fra et villfugl-brøst
Og sildring i bekken og sukk av høst
Over de øde vidder

Velsignet! Velsignet! hver tone som er skogenes sang
Den stiger i sol og i stjerneskjær
Der vinden rusker i bartunge trær
Over de øde vidder

I storelgens øre en mørk melodi: skogenes sang
Han kviler på måsan i lullende li
Til skymmingen kaller ham ut på en sti
Over de øde vidder

Og skytteren hører det velkjente mål: skogenes sang
Han sitter og pusser det skottsvarte stål
Mens blårøyken ringer seg opp fra et bål
Inne på øde vidder

Og aldri den stilner i høstnatta hen, skogenes sang
De stanser og lyer igjen og igjen
De ensomme dyr og de ensomme menn
Inne på øde vidder