I bane rundt oss sjøl

Det er som tida har stått stille
ingen som har turt å kikke ut
ingen som veit hvor vi er
og ingen som aner hvorfor vi er her

To speidere på månen
og ingen av oss snakker samme språk
ingen tør å ta det første skrittet ned

Vi går i bane rundt oss sjøl
vi går i bane rundt oss sjøl
like nærme
like langt unna som før

Ingen spor å følge etter
ingen kart som viser opp eller ned
fire øyne som knipes igjen
astronauter som aldri kommer hjem

Når du står i stua di og lengter ut
og du ser ingenting der ute som tar slutt
for alt ser ut til å begynne igjen
når du for alvor ser et håp
og du forsetter å speide opp
ser ei tynn, tynn stripe over
kveldshimmelen

Da er det oss
som går i bane rundt oss sjøl
som går i bane rundt oss sjøl
like nærme
like langt unna som før