Skarvheimen

Sol over slettene
Fjellet trillet en frisk vind
Av glemt vinter bak oss
Vi lot den nå inn

Den suste rundt nakken
Rullet foran oss ned
Den stupte ned bakken
Før den gikk ned i kne

Den fant der ingen skygge
Som kunne kjøle den Den
Kunne ei rygge
Solen midt på himmelen

Den ba oss med ned
Den pustet oss inn
Vårt valg blе en led
Gått opp av en vind

Så sprang vi ovеr kloppene
Jeg løp i skjorte, du løp i bluse
Solen varmet toppene
Foran den åpne steppe

Vi tok den nesten igjen
Et ord på din leppe
Dens bein sto i spenn
Tok sats og sprang ut

Vi bøyde oss ned
Dens bølger i gult
Var alt vi fikk se