Da tåken lettet

[Verse 1]
Da tåken lettet, stirret alle omkring seg
Og så på hverandre, for første gang
De så de var mindre enn fjellet de kom fra
Og havet jóg mot dem med fingre av tang

[Verse 2]
De plantet et tre, for de tilhørte jorden
Og høsten var nær og solen var lav
De sådde i kulde og lovpriste regnet
Som falt i en grøft og ble spilt i et hav

[Verse 3]
"Vinteren kommer." sa en mann til en kvinne
"Min hud er for tynn, min hoste er hvit
Jeg har vandret et liv for å finne et opphav
Et liv underveis, har brakt meg hit"

[Verse 4]
De fant seg en gud, og bygget et tempel
Diktet en frelse, og fryktet en dom
Og de drømte en hyrde som skulle lede dem
Trygt inn i tåkene hvorfra de kom

[Verse 5]
Folk stimlet sammen i grupper på stranden
Ingen vei gikk tilbake, ingen vei førte bort
Og skyene hang som et gitter på himmelen
Fuglene tidde og vannet ble sort

[Verse 6]
Men rop driver bort. Kloder går under
Og langt underveis fra hørte de sang
De så de var mindre enn fjellet de kom fra
Og havet jóg mot dem med fingre av tang