Amøben Mikkjel Hildebrand

[Verse 1]
I et lite grumset vann, bor et eventyr
Om et lite undersjøisk land, med en liten fyr
Amøben Mikkjel Hildebrand, spiser som en mudderpram
Gress og leire og sølevann, gjørme og myr
Gjørme og myr

[Verse 2]
En dag som Mikkjel gikk en tur, alene med seg selv
Da ser han, i det han seg snur, en kvinnelig makrell
Og hans gelékropp ble til ild og vann, og arme Mikkjel Hildebrand
Ble amøbeverdens Don Juan, i flammende amour
I flammende amour

[Verse 3]
Følelser om kjærlighet slet i Mikkjels kropp
Og han ser, av glede het at makrellens munn gled opp
Men plankton er makrellens mat, hun så Mikkjel Hildebrand på fat
Næringsrik av tangsalat, ble Mikkjel spist opp
Ja, ble Mikkjel spist opp

[Verse 4]
Arme Mikkjel Hildebrand, ble makrellens mat
Hodet han mistet i elskovs brann, hun fikk han på et fat
Han død glad allikevel, i magen på en kjær makrell
Og dør jeg, dør jeg lykkelig selv, som min elskedes mat
Som min elskedes mat