Kontrabassen

Kontrabassen

Han hadde en drøm om å drive med musikk
Han va tretten år og ville spille
Hadde det i blodet,han va musiker
Visste alt for godt ka han ville
Men faren sa te sønnen
Det kan du drite i
Det vente dæ et voksenliv
Så legg den drømmen bi
Få dæ et yrke,gutt,som du kan leve av
Og få et sikker utkomme tel du går i grav

Han sparte tusen spenn,ville kjøpe sæ en bass
Visste ikkje det va alt for lite
Så dro han til musikkbutikken der det sto en fyr
Som fatta og forsto uten å vite
At dette va en musiker av kjøtt og blod
Han lot han få et instrument som borti kroken sto
Te spottpris uten tvil, det fikk bare være så
En kontrabass skal ikkje stå og støve i ei krå

Han skjønte ganske fort at bassen og han sjøl
Va meint og konstruert for kverandre
Han bynte å ta spellejobba der det lukta øl
Og røyk,han spilte jazz med andre
Han gjorde det i hemlighet, han va et sant talent
Før faren lukta lunta og kver ei bru ble brent
En søttenåring fløtta ut i sinne og forakt
Og far og sønn gikk kver sin vei og kutta all kontakt

En kunstnerkarriere går mot slutten,vår bassist
Får melding om å rydde opp i boet
Til faren som har vandra ut av tia sia sist
Der finn han ting som nesten stoppe blodet
Ei bok der fattern stolt har limt møysommelig inn
Avisutklipp om den berømte kunstnersønnen sin
Det blinke i et øye og en tåre kommer frem
Og far og sønn får gitt kverandre en forsinka klem