Trist Når Du Får Tenkt Dæ Om
Det e mykkje som e trist
Når du får tenkt dæ om
Og det e ikkje bestandig
Du må tenke særlig heller
Du kan ligge og se i taket
Te det bare strømme på
Der e æ blitt ganske rå
Der e æ blitt ganske rå
Ta det lille røde skjørtet
I ei eske oppå loftet
Som fikk danse med ho Anna
Og ho Anna dansa ofte
Det va smilehull på knærne
Det va risengryn te tenner
Det va ganske mye lykke
Som ble lagt i våres henner
Og nu
E ho Anna voksen
Og ska flytte ut av huset
Og det e latterlig
Det e latterlig
Å gråte
Det e mykkje som e trist
Når du får leita litt
Og det e ikkje bestandig
Du ska leite lenge heller
Når du kommer dæ i stemning
Står tragedian i kø
Du kan bærre begynn å blø
Du kan bærre begynn å blø
Og det smilet hennes mamma
Fra det året ho blei 15
Kommer nesten ut av ramma
Med den første permanenten
Å ho skreik sæ te de krøllan
Men nu sett ho der og smile
Det va ikkje slutt på krigen
Ho e nydelig på bildet
Og nu
E ho mamma gammel
Men ho har det samme smilet
Og det e latterlig
Det e latterlig
Å gråte
Det e mykkje som e trist
Når det e dit du vil
Og har kommet dit i livet
At du har te salt i såran
Og kan holde dem ved like
Med et ganske lite dryss
Det blir nesten som et kyss
Det blir nesten som et kyss