Københavnerkneipe

Vi hadde gått langt i gamle brosteinsgate
Brosteinsgate e ikkje lagd for stilett
Vi gikk der husan står trangt
Vi behøvde ikkje prate
Det va sommer
Og vi gikk sannnen ganske tett

Du fikk se ei kneipe
Vi gikk inn ei dør
Og ned nån trinn
Dit kor aldri sommern lukkes inn

Vi trengte kanskje litt tid
Tel å venne oss tel mørket
Her va bare duse lampe tent
Her hadde dagen tatt fri
Her va rått og ingen tørke
Vi fant et bord
Her høsten bodde permanent

Københavnerkneipa fant vi inn ei dør
Og ned nån trinn
Dit kor aldri sommem lukkes inn

Ho kan ha vært 16 år
Der ho kom imella bordan
Bleik og vever med fortynna blikk
Ho hadde langt slitent hår
Og ho leita etter ordan
Spurte lavt etter penga tel en trikk

Københavnerkneipe kelnern
Bad ho gå et anna sted
Vi bad jenta om å sett sæ ned