Desemberbarn
Æ står og ser etter lys
æ står ved vinduet om morran
æ huske mora mi sto også sånn
og sa ho syns desember va så tung
Æ syns desember va lett
æ syns desember va ei lampe
æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm
og gledde mæ urimelig te jul.
Desemberbarn æ leite etter dæ.
E du tatt av våren som de andre
Skal æ ikkje juble når det sner
Skal æ ikkje rope på dæ mer
Det står ei stjerne i nord
det kan umulig vær den samme
som den vi hadde over huset da
æ gledde mæ urimelig te jul.