Inkluderende Trondheimssang
Jeg har i flere år reagert på de endimensjonale
og flate kvinneskikkelser man finner i min rockelyrikk
Helt uten den kompleksiteten som et virkelig levd liv har
Så for å komme i forkjøpet av en eventuell kritikk
Dette er en sang om en selvstendig og sterk kvinne fra Midtbyen
Hun er smart og karismatisk, men har også noen negative sider
Hun er sexy, men er ikke noe objekt
Hun er komplett
Men også mine mannsfigurer mangler både dybde og troverdighet
De er enkle, og den ene er den andre til forveksling lik
tafatte og slappe tapere som oftest er svært sexfikserte
Jeg har ikke noe ønske om at det skal fortsette slik:
(så) Dette er sang om en romantisk og barsk type fra Byåsen
Ikke noen trønderklisjé som drikker himkok og har bart
Han er stødig og trygg på seg selv
Han er maskulin, men emosjonell
Han er komplett
Innvandrerandelen i sangene mine er også sterkt kritikkverdig
Man får inntrykk av at vi lever i et kritthvitt samfunn
Utfordringene ved et fargerikt fellesskap blir helt oversett
Så i et nokså gjennomsiktig forsøk på å være mer politisk korrekt:
Dette er en sang om en familie som har flyttet hit fra Midtøsten
Som har funnet seg til rette i en leilighet på Bakklandet et sted
Har forelsket seg i norsk natur
fått gode jobber innen infrastruktur
Tar vare på sin egen kultur
De er komplett(e)