Korallbeltet

På havets bunn, ble engang verden skapt
av milliarder dyr, som levde der
Så steg en vegg av skjønnhet langsomt opp
og ga sitt liv til oss som lever her

Det ble et smykke som holdt livet fast
Det ble et belte spent rundt kloden vår
Det ga oss varme, skjønnhet og et håp
om å få leve her i tusen år

Vi mennesker lever av å bryte ned
det lille livet til det sier stopp
Korallene de lever av
det store livet som de bygger opp

Hvor mange år skal evigheten ta?
Hvor mange liv skal vi ha kastet bort
Før håpet er forbi og ingen av oss vet
hva vi i vår enfoldighet har gjort?

Men ennå kan vi skimte smykkets glans
og vi som lever, drømmer, håper, tror
korallbeltet skal holde livet fast
så vi kan leve på vår lille jord

Men dør korallene blir alle stumme
Og jorden bare litt av himmelrommet