Vårherres Klinkekule

Jeg drømte at vår Herre var en
Pode med reven brok og skrubbsår
På hver legg
Jeg så ham klinke kule med
Vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass
Og tusen kloder rislet fra han lommer
For i vår Herres lommer er det plass
Og klodene fikk danse sveve trille
Til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahert og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn
Åh for en dag å fange
Sommerfugler Det vakreste av alt han hadde skapt
På marken lå Vårherres klinkekuler
Og følte seg alene og fortapt
Omsider kom han trett som alle poder
Når det er kveld og leken har vært sen
Han lå på kne og samlet sine kloder
Da så han at han hadde mistet en
"Den lille blå Den minste av dem
Alle Han lette under gress og
Sten og hekk
"Og den som var så blank i solefallet"
Men mørket kom og kulen den var vekk
Det var vår egen Jord som var
Blitt borte og marken lå der
Nattekald og våt
Og Gud gikk hjem og hutret i
Sin skjorte Men jeg kan ikke
Huske om han gråt
Og vi som av den lille
Jord en båren og tror at intet teller
Uten den vi får drømme
At Han leter mer i morgen
Og håpe at Han finner oss igjen