Himmel og plen
Anne Grete Preus
Går i våken vårluft og tenker på
Alle liv jeg har levd
På løfter som gikk under og
Øyeblikk som har svevd
De sårene som gror langsomst er aldri
Dem en selv har fått jeg går i gresset
Vårkvelden er sen og tenker
Du er alle mine elskede i en
Mot den grå horisonten
To skrålende trøtte barn på vei hjem
Jeg husker varme hender
Som snart skal bre mykt om dem
Hver håndfull ømhet i mine liv
Er drevet i land på din hud
Jeg hører skritt over grus og sten og tenker
Du er alle mine elskede i en
Fra høyden ser jeg byen
Som blinker og jeg kan høre et sus
Før gjorde synet meg ensom
Nå ser jeg gater og hus
Jeg legger meg ned i gresset
Og hver duggdråpe er en brønn
Favnet i armer av himmel og plen
Og tenker du er alle mine elskede i en
Alle mine elskede i en