En Barndomsmalt Eng
Stille drypper regnet på et hus uten vegger
Hun finner et teppe og kryper under det
På teppet er en marihøne rød og uten prikker
Hun gir den ett liv før hun legger seg ned
Det føles litt ensomt å sove alene
Så hun åpner et latterfylt tannetui
Og drømmer seg vekk på en eng av Blåklokker
Som blomstrer av håp men snart visner av tid
Himmelen fylles med barndommens minner
Hun lager et vakkert naturperlebånd
Av spindelvev tredd med små tindrende dråper
Og anklene kiler av Vårmarihånd
Regnbuen samler de farger den mistet
Ved skatten hun fant da hun løp etter den
Hun våkner forsiktig å spør om å låne
Litt grønt til å farge en barndomsmalt eng
Himmelen fylles med barndommens minner
Hun lager et vakkert naturperlebånd
Av spindelvev tredd med små tindrende dråper
Og anklene kiler av Vårmarihånd
Himmelen fylles med barndommens minner
Hun lager et vakkert naturperlebånd
Av spindelvev tredd med små tindrende dråper
Og anklene kiler av Vårmarihånd