Adrians Hus

Adrians hus har savnet sine gjester
alle forsvant da lysene brant ut.
Adrians hus var et støyende orkester
en svingende rus der ingenting tok slutt.
Aske og tomme glass
er alt som ble tilbake
en fest de kan forsake,
de gjester som har gått sin vei
til nyere steder med nye lys.

Adrian selv var en gang blant de store
ga bort sitt hus og takket dem som tok.
Nå har han sovnet, han ligger oppå bordet
drømmer applaus og toner fra hver krok.
Ikke kan Adrian,
men kanskje noen andre
kan klare å forandre
den banen som en stjerne har.
Adrians morgendag kan bli klar.

Sangen tok slutt og glemtes etter bruken
i Adrians hus konkylien der han bor.
Verten på bordet, han sover under duken,
drømme og ler til toner fra i fjor.
Men som et under
kan han få en dag tilbake
og gjester som vil smake
av glasset som var ått i knas.
Og huset blir fylt av et nytt kalas.

Da blir han ung, den gamle musikanten
pusser sitt horn og blåser ut sitt liv.
Gårsdagens klang blir forandret i diskanten
skiva går rundt i et gammelt positiv.
Horntonen klinger
de samler seg i huset,
de folk som vil beruse
seg i en ny og hørbar sang,
og feste hos Adrian nok en gang.